South Island Trip - dag 9

Queenstown - Mt Cook

Stod opp tiiidlig igjen, pakka sakene mine mens nesten alle andre fremdeles sov og vandra ned til byen for ikke aa komme for seint til raftinga. Vi hoppa paa bussen ut til raftingplassen, hvor vi fikk utdelt vaatdrakter i mer eller mindre passende stoerrelser. Plutselig fikk vi et problem: Vi hadde ingen voksne med oss, og man maa visstnok ha underskrift fra foresatte hvis man er under 18. Vi endte til slutt opp med at Gunnhild, som hadde fylt 18 noen maaneder tidligere, ble ansvarshavende for alle oss andre.
Breonna (Malaysia) ved Mt Cook
Vi satte oss igjen paa en buss, denne gangen en mellomstor buss med tilhenger med gummibaater paa, som skulle ta oss med oppover elva. Bussturen var sannsynligvis det skumleste med hele opplevelsen. Vegen vi kjoerte paa var ifoelge en av lederne, som prata til oss hele vegen ut, en av bare to veger i New Zealand hvor leiebiler ikke er forsikra. Det var lett aa forstaa hvorfor. Deler av vegen var saann omtrent 140 aar gammel, bygd av gruvearbeidere som skulle inn og grave gull, hovedsaklig av steiner og hesteskit. Andre deler av vegen var av andre aldre - noen deler bare 2 uker gamle, disse var bygd opp igjen da den orginale delen raste ut. Tenk Donald-tegnefilm med Donald som kjoerer den lille, roede bilen sin paa en liten kant utapaa ei fjellside, stadig vekk med ett eller to hjul utafor kanten. Dette var slik, bortsett fra at vi var 30 vettskremte turister i vaatdrakt, stappa inn i en buss med tilhenger. Dessuten var sjaafoeren ei dame, med hoeye haeler. Og Donald har som oftest gjerde. Det hadde ikke vi. I tillegg ble vi informert om slike hyggelige ting som at "omtrent 150 meter ned til hoeyre ser dere et rusta bussvrak" og "i denne svingen kommer vi til aa ha et av hjula utafor kanten saa baatene ikke skraper mot fjellet". Glad jeg ikke har hoeydeskrekk...
Kiki og Moritz
Raftinga var faktisk ikke saa skummel. Kanskje det har noe aa gjoere med at jeg alltid foeler meg ganske trygg ombord i baater. Etter diverse sikkerhetsbriefinger som "naar du faller ut, ikke svoem saann, for da setter du fast foettene og drukner", hoppet vi i vannet. Hele turen nedover elva varte vel omtrent 1,5 t, men det foeltes ikke lenge. Mesteparten av elva var veldig rolig, med noen smaa strykaktige greier innimellom, og det var jo ganske morsomt. Vi hadde god tid til aa se paa omgivelsene, og fikk sett mye stein, rare planter og en god del sauer. Det er sauer overalt der nede. Mot slutten av ruta vaar skulle vi gjennom en 170 m lang tunell som var saa lav at bare to personer kunne padle, og resten av oss maatte dukke ned i bunnen av baaten for ikke aa skalle oppi. Med den fine klaustrofobien min var ikke dette den fineste delen av turen, men vi kom ut paa andre sida uten noe slags panikkanfall, og jeg er ganske stolt over meg selv, for det var moerkt og trangt og ekkelt der inne. Men nok om det.
Gunnhild med iPoden sin
Vi fikk ta en etterlengta dusj og fikk noe og spise og en kopp te, og saa kjoerte bussen oss ned til Queenstown igjen. Vi loep innom den fancy genserbutikken for aa hente hettegenserne vaare, og hele busslasta med AFSere kjoerte videre. Jeg satt og prata med Breonna (Malaysia) i 3 timer, saa naa har hun lyst til Norge og jeg til Malaysia. =) Vi kjoerte noen timer den ettermiddagen, til vi kom fram til Mt Cook, der vi skulle vaere over natta. For en gangs skyld hadde vi ikke grillmat til middag, men derimot noe som involverte store mengder potetstappe og frosne groennsaker. Kvelden ble ellers tilbrakt i relativt fri flyt inne paa fellerommet vaart, med kortspill, hoeytlesning av barneboeker (Silje begynte, men en god del av oss andre slengte oss med) og diverse andre typer tidsfordriv. Jeg og Gunnhild hadde en stor episode med en brusautomat som foerst tok flere forskjellige mynter, men saa ikke ville ha flere, spytta ut alt igjen i gamle 10 cent-mynter (10 cent=ca 40 oere. New Zealand holder paa aa bytte mynter, og de fleste har ikke gamle mynter lenger) og til slutt bare ville ta imot gamle 10 cent-mynter. Etter omtrent 25 minutter hadde vi greid aa oppdrive 38 gamle 10 cent-mynter, og Gunnhild fikk den etterlengtede colaen sin.
Hvem var det som var finnmarking, sa du?
Utpaa kvelden kom plutselig en av lederne og henta alle guttene, uten aa fortelle oss hvorfor, og vi fikk forbud mot aa foelge etter dem. Etter en liten time kom de tilbake - og framfoerte hakaen de hadde oevd paa! 8 AFS-gutter som framfoerer hakaen er serioest noe av det kuleste jeg har sett! De fikk stor applaus fra oss jentene, og ble saaklart filma av alle som hadde kamaeraene sine der. Har saa langt bare en av videoene, skal kanskje proeve aa faa den opp paa bloggen en gang, men jeg sliter litt med en mac...
Antje (Tyskland) og Poon (Thailand)
Jeg som gjemmer meg bak en busk...

Noen bilder fra Queenstown

Paul, Gun og Moritz
Bak: Paul og Mortiz. Foran fra venstre: Jerry, Gian, Francesco og Gun. 6 av de 8 guttene paa turen.
Utsikt over Queenstown fra toppen av gondolaen: Dette er ei av de norskeste utsiktene jeg noen gang har opplevd. "Fjorden" er forresten en innsjoe.

South Island Trip - dag 8

Queenstown

Dagen begynte med store planer: Fallskjermhopping paa formiddagen, rafting paa ettermiddagen. Sto opp 7 og skofla i meg noe ekkel frokostblanding. En haug av oss gikk ned i byen til kontoret til n-zone, bare for aa bli fortalt at vaeret var for daarlig. Hoppinga var foreloepig utsatt, og vi kunne komme tilbake igjen klokka 11. Herfra brukte vi ei god stund paa aa faa booka om raftinga til neste formiddag, saa det ikke skulle kollidere med mulig fallskjermhopping. Troette og skuffa endte jeg, Gunnhild og Silje opp paa kafe med varm sjokolade og troestemuffins.

Klokka 11 var vi igjen paa kontoret til n-zone, og fikk igjen beskjed om at det var utsatt pga vaeret, og at vi kunne komme tilbake klokka 3. Jeg og Silje var lei av aa sitte og surmule, og tok oss en tur opp paa fjellet med gondolaen. Der hadde vi kjempeutsikt over byen og omraadet rundt. Spiste vegetar-quiche til lunsj, svevde gjennom souvernirbutikken og tok godolaen ned igjen. skulte opp paa skyene og nynna "I can see clearer now, the rain has gone"... Jeg har ikke mine egne bilder fra denne dagen (knurr...), saa derfor blir det bilder fra dagen etter, da Paul, Gun og Moritz dro opp dit.

Gunnhild "toerhopper" kvelden foer den store dagen. I bakgrunnen Moritz og halve Gun.

Klokka 3 moette vi opp paa kontoret igjen, trofaste som vi var, og fikk denne gangen vite at hele greia var avlyst. Egentlig ikke saa overraskende, i og med at det fremdeles var et tjukt tak av moerkegraa skyer like oppi fjellsida. Kommer nok aldri til aa glemme den lille stunda vi tilbrakte i felles sutrehumoer ute paa fortauet mens vi lurte paa om noen av oss kom til aa begynne aa grine. Det er rart - paa formiddagen var vi alle vettskremte, men naa hadde vi naadd "kast meg ut av det flyet, for helvete!"-stadiet.

Vi surmulte litt til og gikk enda en runde i byen. Der fant vi en godtebutikk som hadde
hyllemeter paa hyllemeter med godteri fra hele verden! Og gjett hva - de hadde heksehyl! Vi nordmennene kjoepte oss en pose til $4,50 (ca 20 kr), og hadde stor moro resten av turen med aa faa alle til aa smake paa. Dagens moral: Soeramerikanske gutter liker ikke salmiakkgodteri. De skar grimaser, spytta ut i naermeste soeppelboette og uttrykte nyvunnet respekt for oss. Nam, mer paa oss! =) I tillegg fant vi en butikk der man selv kan velge hva man vil ha trykt paa ei t-skjorte eller en hettegenser. Det er rett og slett skummelt aa slippe utvekslingsstudenter loes paa et slikt sted... Noen av oss fikk plutselig en ide: Kiki trengte jo ny t-skjorte...

Utpaa kvelden gikk en stor haug av oss paa italiensk restaurant for aa spise middag. Etter diverse pizzaspising var det tid for aa holde tale til Kiki om hvor modig han var da han hoppa, for etterpaa aa gi han den nye t-skjorta. Har aldri sett noen smile saa bredt! Han har brukt den skjorta masse!

Trenger vi si mer?
Utover seinkvelden satt ei gruppe av oss og prata om diverse, da vi plutselig fikk den straalende ideen aa barbere leggene til Moritz! *ond latter* Tror ideen maa ha kommet til gjennom en diskusjon om at ingen av gruppene hadde hatt tid til aa barbere leggene paa guttene foer missekonkurransen, og at vi naa egentlig hadde tid helt til frokost. (Den kan ogsaa ha noe aa gjoere med hvor mange mannfolk med haarete legger som gaar i shorts her nede, for Moritz har baade haarete legger og shorts.) Magga henta den fine, rosa barberhoevelen sin og gikk til angrep. Lenge. Jeg gikk og la meg til slutt. Etter en og en halv time hadde de faatt unnagjort en legg, og ingen gidda aa proeve paa den andre. Moritz gikk fremdeles rundt i shorts resten av turen.

Gunnhild, meg og Paul. Igjen.

South Island Trip - dag 7

Wanaka - Queenstown

Noen som begynner aa gaa lei av denne turen naa? Bare vent, flere dager igjen enda...

Loerdag 30. september fikk vi sove lenge - helt til 7. Herlig! Jeg koedder ikke, de tvang oss faktisk opp grytidlig hver eneste morgen. Nok en gang skofla vi i oss glovarm te, frokostblanding og hjelbrent toast, kasta eiendelene vaare ned i koffertene og hoppa paa bussen. Saa var vi paa veg i retning Queenstown - verdens ekstremsporthovedstad. Paa vegen dit stoppa vi foerst paa et sted der de solgte frukt og groennsaker og lagde is med fersk frukt i. Veldig populaert! Kan konstatere at kiwifrukt-is er utrolig godt, selv om det ser litt skummelt ut.

Utpaa formiddagen stoppa vi ved Kawaru Bridge, et av de mest populaere strikkhoppstedene med et fritt fall paa 43 m. Opplegget var digert, de dytta folk over kanten uten aa noele. Vi som ikke hoppa (ja, jeg vet jeg er ei gedigen pyse...) tok bilder av de stakkars tullingene. Gian hoppa i bar overkropp, med navn, flagg og hilsinger fra alle paa bussen tegna paa seg i med tusj. Silje var den eneste nordmannen som hoppa, godt hjulpet av "gjoer det for Norge!" fra sidelinja. Noen av hopperne imponerte oss noe utrolig, spesielt Poon (Thailand). Snille og anonyme lille Poon er absolutt ikke typen til aa hoppe i strikk, men gjorde det allikevel. De fleste hopperne valgte aa bryte vannflata, inkludert Kiki (Japan). Stakkars Kiki er veldig hoey og tynn som en stake. Han traff vannet med t-skjorta si paa, og kom opp uten den.
Kiki hopper i strikk, her etter aa ha vaert i vannet. Merk den svarte t-skjorta som flyter nedover elva...
Silje redder ansikt for den norske befolkning...
Vi stoppa for lunsj i Arrowtown, en bitteliten by like utafor Queenstown, og spiste paier. New zealandske paier er et eget kapittel, kommer muligens tilbake til det i en senere post. Paul kjoepte seg en cowboyhatt, som ble veldig populaer resten av turen!
Paul i Arrowtown, med ny hatt!
Da vi endelig kom fram til Queenstown, gikk vi ut av bussen nede i sentrum for aa ta gruppebilde. Jeg maa aerlig og redelig innroemme at Queenstown og omraadet rundt er det norskeste stedet jeg har sett i utlandet. Det er helt utrolig, bildene fra Queenstown kunne ha vaert tatt hvor som helst i Norge (hvis man ser bort fra at det som ser ut som en fjord egentlig er en innsjoe). De neste to nettene bodde vi paa et digert herbergeopplegg i utkanten av byen. Alle var drita lei av aa organisere rom, saa hele greia ble litt rotete. Jeg endte opp paa et 6-mannsrom sammen med Poon, Antje og ei jeg ikke husker navnet paa fra Tyskland, Karina (Argentina) og Sukti (eh.. Costa Rica, tror jeg).
Verken Gunnhild eller Jaana (Finland) hoppa, men du verden for et kult skilt!
Vi gjorde ikke saa veldig mye denne ettermiddagen, tok livet med ro og vandra ned i byen for aa melde oss paa kontoret til N-zone, firmaet som arrangerte fallskjermhopping. Vi var en haug jenter som skulle hoppe, og fikk beskjed om aa melde oss paa samme sted klokka 8 neste morgen, ifoert helt vanlige klaer og sko som ikke kom til aa falle av. Vi meldte oss ogsaa paa et anna kontor for rafting paa ettermiddagen. For en gangs skyld hadde vi ikke grillmat til middag, men maatte skaffe maten selv, enten ved aa kjoepe noe ute eller kjoepe ingredienser og kokkelere litt selv. Vi endte til slutt opp med thailandsk take-away. Noen soeramerikanske jenter greide nesten aa sette fyr paa kjoekkenet. Lurer fremdeles litt paa hvordan de presterte aa faa pastasausen til aa ta fyr...
Meg i Arrowtown

South Island Trip - dag 6

Fox Glacier - Wanaka

Herfra har jeg litt problemer med bildene mine, har ikke alle. (Kan foerstille meg at folk her puster rolig ut og smiler for seg selv.. Vet jeg skriver for mye!)De er paa laptopen til Paul, men han fikk problemer med brenneren naar han skulle kopiere til meg, saa noen dager av bildene mine mangler, samt best of-samlinga vi satte sammen av bildene til Moritz, Gun og noen faa andre. Har derimot alle bildene til Paul, saa det blir litt bilder allikevel. (Skrekk og gru...) Lake Muchisson med Mt Cook
Denne dagen sto vi tidlig opp som vanlig og troedde i oss litt toast og frokostblanding foer vi pakka koffertene og troedde dem inn i bussen. vi kjoerte rett til Lake Matheson for aa se det beroemte speilbildet av Mt Cook. Hele opplegget gir uttrykket "world famous in New Zealand" et nytt perspektiv. Mt Cook, eller Aoraki, er det hoeyeste fjellet i New Zealand, og det er for den sags skyld ogsaa et ganske pent fjell, mye penere enn Galdhoepiggen, for eksempel. Det var desverre ingen som hadde fortalt oss at det var Mt Cook vi saa, og det var litt synd, for vi lurte egentlig paa hva i huleste vi gjorde der. Fint aa ha sett Mt Cook, for da vi overnatta i det omraadet, var det saa overskya at vi ikke kunne se noe som helst. Videre dro for aa se paa Fox Glacier paa litt kortere avstand. Det er fra her bildene mine har forsvunnet. Fox Glacier, komplett med bakhodet til en japaner (Kiki)

Med jevne mellomrom hoerte man "still no reception!" fra en eller anna stakkar tenaaring i bussen. Vi satt med mobilene paa og sjekka stadig vekk signalet. Det er skummelt ikke aa ha kontakt med utenomverdenen (for oss Auckland), men det skumleste er at det faktisk bor noen stakkars sjeler i disse omraadene. Det hoerer ogsaa med til dagens hendelser at undertegnende presterte aa gaa ombord paa feil buss etter en fotostopp, noe lederne mobba meg for resten av turen. (Det var allikevel ikke saa ille som nesten aa gaa paa feil buss da nattbussen stoppa paa Kvam, holdt paa aa bytte fra nordgaaende til soergaaende..)

Utpaa ettermiddagen stoppa vi ved Puzzle World i Wanaka, et saerdels saert sted. Der var det massevis av utstillinger av optiske illusjoner, inkludert et rom der gulvet var kjempeskjevt og balansesansen ble kjempeforvirra. Ganske kult, stedet minte meg om storebroren min hjemme i Norge og et par av t-skjortene hans. Stedet hadde ogsaa en diger, utendoers labirynt. Den hadde to etasjer, med trapper og greier, og fire forskjellige taarn vi skulle finne foer vi fant vegen ut igjen. Jeg tradde inn i kaoset sammen med Paul og Leah (USA). Heldigvis hadde vi kjoept jus (=sukker) foer vi begynte, for ellers hadde vi sutra oerene av hverandre (noe Paul nesten presterte allikevel). Etter 38 minutter presterte vi endelig aa finne vegen ut, og stabla oss inn paa bussen igjen. Kan vel ogsaa nevne at jeg delte rom med Gunnhild, Poon (Thailand) og Antje (Tyskland), og at vi for en gangs skyld ikke hadde grillmat til middag, men derimot kylling. Med posepotetstappe og posesaus. Det var omtrent her jeg virkelig begynte aa faa bittelitt hjemlengsel til Auckland, og jeg ringte hjem og snakka med Josie, lillesoestera mi, for foerste gang paa ei uke.
Silje, Paul, Gunnhild, meg og Moritz
Kveldens underholdning var... drag-show! Vi ble delt opp i grupper, ca 4 jenter paa hver gutt, og skulle kle dem opp og sminke dem, for saa aa vise dem fram for hele forsamlinga. Jeg, Gunnhild, Giulia (Italia) og Sukti (Soeramerika en eller anna plassen...) ble tildelt Gian, en bitteliten fyr fra Chile. Etter en liten time med sminking, bh-stapping (stripete sokker) og hurtigkurs i "hvordan gaa som ei dame" var Gian klar for dommerne. Vi maatte gi opp aa barbere leggene hans, for han feiga ut etter aa ha sett blod for foerste gangen. Pyse... (Har her et utrolig godt bilde av Gian som sitter paa benken inne paa damedoen ifoert truse og haandkle mens Sukti gaar til angrep med barberhoevelen.) Alle deltakerne fikk stor applaus fra tilskuerne, og gjorde sitt aller beste i aa svare paa spoersmaalene dommerne stilte dem. (Paa "what is your favourite sexual pose?" hadde Gian overlegent det beste svaret: "come here, love, and I'll show you!") Tre deltagere skilte seg klart ut fra de andre ved at de faktisk saa ut som jenter: Moritz, Gian og Pietro (Italia). Etter en andre runde vant Pietro kaaringa, og med god grunn, for vi var faktisk i tvil om de hadde kledd ut ei jente. (Pietro har forresten kjaereste i Italia, bare saa det er sagt. Hun er soet, vi har sett bilde.) Enkelte andre, derimot, likna ikke paa noe i det hele tatt. Det var for eksempel ingen som tvilte paa maskuliniteta til Paul etter denne kvelden. Det skal visst litt mer til for aa faa en ekte Finnmarking til aa se feminin ut...

Har forresten ingen bilder fra denne kvelden, for de er paa laptopen til Paul. Hmmm, var det brenneren som ikke virka, sa du? ...

Teite bloggegreie som ikke gjoer som jeg vil! Gidder ikke aa laste opp bildene paa nytt, saa da faar det bare se dumt ut..

South Island Trip - dag 5

Murchison - Fox Glacier

Ingen av oss var saa veldig lei oss for aa dra fra Murchison, selv om tanken paa enda en formiddag sovende i buss ikke var saa fristende. Problemet med aa samle saa mange ungdommer fra forskjellige land er todelt. 1 - Naar utvekslingsstudenter fra samme land finner hverandre, blir de kulturelle saertrekkene magedobla. 1 nordmann + 1 nordmann = veldig, veldig norsk. Jeg mener egentlig at 4 nordmenn, slik vi var paa denne turen, til tider ble litt for mye. De to mest markante gruppene vaare var 8 italienere og et ukjent antall soeramerikanere (alle snakker ei eller anna form for spansk og hoerer paa den samme musikken). 2 - AFSere er som regel veldig gode til aa takle andre kulturer paa naert hold, men naar flere slike grupper blir hold samla i et lukka rom (i dette tilfellet en buss) over lengre tid, kan atmosfaeren innimellom bli litt.. tja,lada er vel et godt ord. Paa turen vaar hadde vi som sagt litt vel mange soeramerikanere, italienere og skandinaver (dette er
hovedsaklig nordmenn, men ogsaa finner). Hver formiddag, etter aa ha sovet ei kort stund, satte soeramerikanerne paa latinmusikk i bussen og begynte aa danse i midtgangen. Skandinavene knurret i halvsoevne og proevde aa ignorere hofter, armer og diverse andre kroppsdeler som kom slengende i hver sving. Gradvis gikk musikken over til mer techno-inspirerte lyder, volumet ble hoeyere, og soeramerikanerne ga plass til italienerne. Hver eneste dag, akkurat da de blodtoerstige skandinavene skulle til aa ta kverken paa de hoeylytte danseleovene, stoppa vi for aa spise lunsj. Uten unntak. Etter alt fra 20 minutter til halvanna time med frisk luft og sjokolade, hoppa vi igjen paa bussen og begynte aa kjoere, uten musikk paa. Hver dag, uten unntak, sovna soeramerikanerne og italienerne i setene sine bak i bussen, og - skrekk og gru - skandinavene begynte aa synge. Det var julesanger, sangleker, Are og Odin, Mumitrollet paa norsk og finsk parallellt. Jeg synes aerlig og redelig synd paa alle som var utsatt for skraalinga vaar. Jeg synes dette sier ganske mye om forskjellige folkegrupper, men kanskje mest om oss bleikfisker fra nord.
Magga (Island) proevde aa kapre bussen
Men nok om det. I dag stoppa vi et stykke utpaa formiddagen ved Punakaiki Pancake Rocks for aa .. ehm, se paa stein. Det hoeres igjen ganske kjedelig ut, men det var kjempefint der! Pancake rocks er noen utrolige steinformasjoner ute ved kysten, og siden vaeret for en gangs skyld var paa vaar side, fikk vi tatt noen utrolige bilder.
Magga (igjen?) og Nikau-palmene ved Punakaiki
Seinere stoppa vi for aa spise lunsj i den lille (knoettlille) byen Hokitika paa vestkysten. Hokitika har noen faa bygninger, en minibank og ei rundkjoering, samt en fabrikk der de bearbeider jade, eller greenstone, som den som oftest blir kalt her nede.
Moritz kjoepte en pariserloff i Hokitika. Han tok den med inn paa bussen og begynte aa gnage i ene enden.
Utpaa ettermiddagen kom vi til Franz Joseph Glacier, ei av de store isbreene i landet, der vi stoppa for aa se en kinofilm om natur. Noen av oss (ikke meg!) skulle ogsaa ut og fly i helikopter over isbreen. Det var da vi satt i kinosalen og venta paa at filmen skulle begynne at vi fra Norge fikk vite (Gunnhild fikk melding fra Auckland) naar vi skal reise hjem til Norge. Jeg skal motstaa fristeslen til aa kommentere videre paa dette naa, men vi var lite fornoeyde, og det oedela store deler av dagen for oss. De som hadde vaert paa helikoptertur hadde hatt det kjempeflott. Spesielt flott var det aa lande paa breen, saerlig for Gun (Thailand), som aldri hadde sett snoe foer. (Har noen kule bilder av det, men har ikke faatt kopiert dem!)10 minutter soer for Franz Joseph Glacier mista vi mobildekninga, og fikk den ikke tilbake paa noe som virka som ei evighet...
Moritz og Gun ved Pakcake Rocks
Like etter kom vi fram til nok en campingplass, og maatte igjen fordeles paa alt for mange rom. Dette var aldri noe problem for guttene, for dem var det bare 8 av, og de delte seg sosialt opp i to gupper alikevel. Vi var derimot 28 jenter, og jenter har en tendens til aa gjoere litt vel mye ut av slike smaating, saa det var et ork hver eneste dag. Endte opp med aa dele rom med Silje, Jaana og Leah (USA). Og middagen.. "barbie for tea, mate!" Etterpaa spiste vi kake, for det var 17-aarsdagen til Giulia (Julia) fra Italia. Utpaa kvelden gikk en hel haug med folk paa tur for aa se paa sankthansormene (er det rett? Glow worms? Maa sjekke ordboka..), men jeg har sett dem foer, og satt paa et av gutteromma (nei, jeg hadde absolutt ikke lov til aa vaere der inne) og spiste sjokolade og saa paa bilder paa laptopen til Paul. Dessuten moette vi nordmenn! Det var grupper som reiste med samme turoperatoeren, bare motsatt veg langs ruta, og vi bodde paa de samme plassene. Det var par nordmenn der, men den eneste vi fikk snakka skikkelig med var Idunn (med to n-er) fra STS. Kult, eller?
Pankace rocks. Fint?

South Island Trip - dag 4

Motueka - Murchison

Opp tiiiidlig igjen, vi var ute i bussen 7.30. Desverre aapna ikke kontoret der vi skulle levere noeklene vaare foer 8, saa vi kjoerte en runde ned til byen og saa tilbake for aa levere noeklene. Hvor bortkasta er ikke det? Vi kunne jo ha sovet lengre i stedet! Dagens program hoeres ganske deprimerende ut, men viste seg baade aa fungere helt flott og vaere utrolig morsomt. Da vi ankom Abel Tasman Natoinal Park, ble vi delt opp i to grupper. Den ene gruppa padla i kajakk ut til ei strand mens den andre gruppa gikk, og saa bytta vi paa hjemvegen. Jeg var heldig og fikk gaa foerst, for da slapp jeg aa vaere vaat og kald saa lenge. Gaaturen var koselig, prata med Gun hele vegen ut, saa naa har jeg veldig lyst til aa dra paa besoek til Thailand! Vel framme i Apple Tree Bay spiste vi matpakkene vaare, og saa ville jeg og Silje proeve badetemperaturen! Vannet var ikke saa kaldt at det gjorde noe (etter norske forhold, vel aa merke), saa vi greide aa overtale Gun og Kiki (Japan) med oss uti igjen. De var ikke helt enige...
Matpakke! Breonna (Malaysia), Magga (Island), Paul, halve Gun og noen italienere og en stakkars turledsager i bakgrunnen.

Dagens konkurranse: Finn de tre nordmennene. 5 forsoek hver. De to andre er Gun og Kiki.
Jeg og Gun endte opp i samme kajakk, noe jeg var veldig glad for helt til jeg fant ut at Gun var baade veldig lat og elendig til aa styre. Store deler av tida maatte jeg padle oss avgaarde paa egen haand, og jeg tror vi hadde rekorden for flest teite kollisjoner med andre kajakker. Men det var baade koselig og kjempemorsomt! Gleder meg til neste gang jeg faar padle i kajakk!
Noen fikk den gode ideen aa lage en pyramide! (Bildet ble tatt ca 3,5 sekunder foer den rasa sammen.)
Jeg justerer fotstoette og Gun poserer. Jeg liker kajakker!
Campingplassen i Murchison var det mest deprimerende stedet vi var innom paa hele turen, kanskje mye pga at det pissregna hele kvelden. Vi var lite fornoeyde da vi fant ut at dusjene ikke bare hadde tidsgrense paa varmtvannet (som egentlig er noksaa greit), men at det kosta oss $2 (ca 8,50 kr) for 6 minutter med varmtvann. De hadde ihvertfall kule skilt i dusjrommet!
Punkt 5 virka overbevisende paa de fleste av oss...
...hvorfor er Gun med paa halvparten av bildene mine? Linselus!

South Island Trip - dag 3

Kaikoura - Motueka

Vaakna 6.15 av en av lederne som hamra paa glassdoera til hytta vaar, han gav seg faen ikke foer jeg (ja, jeg var foerst oppe!) gikk og dro gardinene til side. Han kan vaere glad det var glass mellom oss, for jeg hadde mord paa hjernen. Jeg, Jaana og Silje sto opp for aa gjoere oss klare til aa svoemme med delfiner, mens Gunnhild (heldiggrisen!) kunne rulle over paa andre sida og sove en god time til. Klokka 7 hadde vi spist frokost og pakka alle sakene vaare ut i bussen (merk: jeg har fremdeles ikke brukt ordet vaaken).

Bussturer kan drive de fleste til vanvidd. I dag: Teletubbiene! Moritz og en eller anna soeramerikaner (er dette Jerry?)

Paa delfinsenteret fikk vi utdelt vaatdrakter (morsomt!), skifta og fikk ei kort briefing om sikkerhet paa baaten og i vannet. Vi tok buss ned til baatene og ble fordelt paa 2 baater. Det var graavaer mens vi kjoerte utover, og vi ble advart om at vi kanskje maatte snu og dra tilbake. Paa baaten tok vi paa oss svoemmefoettene (flapp flapp!) og fikk kort innfoering i bruk av snorkel ("Ikke snu snorkelen opp-ned. Man kan ikke puste i vann."). Plutselig ropte de fra oppe ved roret om at vi skulle gjoere oss klare til aa klatre ut i vannet, og omtrent 1 min 34 sekunder seinere bestemte de seg for aa snu og kjoere inn til land, for vaeret var for daarlig. Kanksje vi skulle ha vaert kjempeskuffa og sure paa mannskapet, men vi hadde jo hatt det kjempefint! Og dessuten fikk vi fremdeles sjokoladekjeks og kakao fra termos! De kjoerte baatene opp paa baatvogner i vannet og trakk dem opp paa land med traktor, til stor underholdning for meg og Silje. Skuffelsen ble litt stoerre da vi fant ut at AFSerne paa den andre baaten hadde sett delfinene, og at til og med de som ble igjen i leiren hadde sett delfiner paa stranda.

Meg og Silje med kakao ombord paa en baat som er paa land. Sjekk ut de kule vaatdraktene!

Etter noen minutter paa bussen stoppa vi for aa ta bilde av noen late seler som laa og sov i gresset ved strandkanten. 20 minutter seinere stoppa vi igjen og labba avsted opp til en liten foss, der vi - overraskende nok - tok bilder igjen. Var veldig fint, men hadde vaert enda litt finere hvis det ikke hadde regna (kan egentlig brukes om de fleste steder i New Zealand).

Moritz (Tyskland), Daria (Italia) og meg

Resten av dagen ble hovedsaklig tilbrakt paa bussen, med unntak av dopauser (hvorfor i helsike bruker alle soeramerikanske jenter en halvtime paa do naar det staar 25 i koe etter dem?) og spisepauser (hvor i helsike finner man noe aa spise i denne.. eh, kaller de dette en by?). Kan konstatere at en bitteliten kafe i Blenheim (les: Gokk) har de beste sjokoladekjeksene jeg noen gang har smakt. Vel fremme i Motueka, der vi skulle bo over natta, flytta vi igjen alle sakene vaare inn i smaa hytter (jeg delte omtrent 8 kvadratmeter med Silje og Jaana) og gjorde oss klare til middag. "Barbie for tea, mate!" Igjen.
Paul og Gunnhild. Norske nordmenn fra Norge. Komplett med HH-regnjakke. Gaar det an aa se norskere ut enn dette?

South Island Trip - dag 2

Christchurch - Kaikoura

Hva gjorde jeg denne dagen? Godt spoersmaal. Klemte alle jeg kunne kjenne igjen og et par til, hadde noen timer fri i Christchurch (Starbucks og Subway), og spilte en omgang med "laser striking" for aa bygge opp moralen i gruppa. Laser striking likner paintball, bare innendoers og med lasermarkoerer og sensorplater paa ryggen og brystet. Kaffemaskina i gangen utafor hadde ikke flere kopper igjen, saa vi hadde et mindre drama med morragretten finsk jente og kaffe paa golvet, men ellers bra.

Paul, Silje, Gun (Thailand), Gunnhild og bussen vaar.



Gun (Thailand), Paul, adoptivkiwien og Gunnhild poserer paa parkebenk i Christchurch med Starbucks-kaffe og solbriller.

Paa ettermiddagen kjoerte vi oppover oestkysten til Kaikoura, der vi skulle vaere over natta. Og det var vel egentlig alt, tror jeg. Bodde paa et campingplassaktig sted med 4 i hver hytte, jeg delte med Gunnhild, Silje og Jaana fra Finland. Grillmat til middag - "barbie for tea, mate!" - og New Zealand-quiz etterpaa. Jeg vant en sjokolade fordi jeg var den eneste som visste at Timaru er paa Soeroeya, soer for Christchurch.

Gunnhild, adoptivkiwien og Moritz (Tyskland) proever aa sove paa bussen.

Silje proever aa kvitte seg med Paul. Vi vil sove!

South Island Trip - dag 1

Første dag av turen skulle vi møte opp paa flyplassen I Christchurch (største byen paa Sørøya med rundt 350 000 innbyggere) seinest klokka 5. Som de gode nordmennene jeg og Pål er, bestilte vi flybilletter fra Auckland 8.30 på kvelden, og skapte dermed et lite kaos for oss selv. Vi ble heller ikke henta på flyplassen, slik vi hadde blitt lovt, og endte opp med å ta bussen inn til Christcurch sentrum for så å kave oss rundt I gatene med et utprinta oversiktskart uten gatenavn I halv tolv-tida. Interessant opplevelse, kan man si, men vi lever da enda. Vel fremme på Christchurch YHA hadde de fleste andre allerede lagt seg. Inne på rommet mitt traff jeg ei jente jeg ikke kjente igjen, begynte å snakke til henne da hun plutselig svarte “du kainn da snakk norsk te mæ!” på rungende nordlenning. Dette var min første kommunikasjon med felles nordmann Silje siden vi skiltes første dagen I New Zealand!

Og de fine bokstavene kommer forresten fra word, men da blir alle ier automatisk retta til I...

Home, sweet home!

Da har jeg endelig kommet hjem, etter 13 dager i konstant beveglse rundt i landet. Vi bodde 2 dager i Queenstown og 3 dager i Christchurch, men ellers var det videre hver eneste dag. De fleste dagene var det opp 6.15, alle i bussen til 7.30. Nei, jeg har ikke hoppa i strikk, jeg er rett og slett alt for livredd. Jeg har heller ikke hoppa i fallskjerm, for det ble avlyst tre ganger samme dagen (Teite skyer! Bryr meg vel for f... ikke om vi ikke kan se hvor vi lander, saa lenge noen dytter meg ut av det flyet!). Utrolig skuffende. Fikk derimot oppleve rafting (som ikke var skummelt i det hele tatt), bussturen ut til raftinga (derimot ganske skummel), utallige timer paa buss sammen med en haug soeramerikanere (de danser i midtgangen, men bare foer lunsj. Etter lunsj sover de.), padling i havkajakk, osv osv. Vi var fire nordmenn paa turen, jeg, Paul, Gunnhild og Silje, saa jeg har jabba mer paa norsk siste uka enn i hele aar. Definitivt ikke skuffa over turen! Bilder (har litt for mange av dem) kommer seinere, for foreloepig er de paa laptopen til en anna AFSer. Naa skal jeg puste og proeve aa slappe av litt...

=)