Veldig morsomt aa vaere 1,80...

Utallige ganger har jeg hoert folk si hvor sjalu de er paa de lange beina mine. "Du har jo modellhoeyde!" Det maa sies: Det er ikke alltid like enkelt aa vaere 1,80.

Det er mange situasjoner der jeg gledelig hadde gitt fra meg 20 cm, som for eksempel klesshopping (hvorfor i helvete lager dem jeans som faktisk ikke naar ned til toppen av stroempene? ) og offentlige transportmidler (du, unnskyld at jeg har knaerne i ryggen paa deg, er ikke mi skyld, det er genene!).
I det siste har mitt langstrakte verdensperspektiv ogsaa gitt meg en grunn til aa frykte offentlige toaletter:

ALL BLACKS vs. WALLABIES

All Blacks framfoerer hakaen sin mot Wallabies

I dag, loerdag 19. august 2006, dro jeg paa min foerste skikkelige rugbykamp sammen med en haug andre AFSere og en god del tusen oevrige tullinger. Tilbrakte to timer lengst oppe paa tribuna mellom tusenvis av hovedsaklig fulle kiwier og noen faa "aussies". Utvekslingsstudenter er noen av de beste supporterne man kan ha paa landslagskamp: Med maling i ansiktet og flagg i haand ropte og heia vi minst like hoeyt som resten av tilskuermassen!

Gunhild spiser stooor poelse!

Resultatet? Etter en saerdels spennende kamp, der Wallabies hadde et jevnt forsprang paa 3-5 poeng gjennom de foerste 60 minuttene (en kamp varer 80 min, for de som ikke vet det), kom vi sterkt tilbake og slo dem 34-27! GO ALL BLACKS!!

Claudia og meg paa rugby!

6 1/2 months over, 4 1/2 to go....

...og det skremmer vettet av meg! Kan ikke tro at jeg har vaert her over halve tida allerede, og har ikke lyst til aa dra tilbake naa! Ok, litt oppdatering paa utvekslingsaaret mitt saann generelt:

-Er relaivt godt kjent i Auckland, ihvertfall i nabolaget her, og det plager meg ikke saa mye lenger aa bo i storbyen (1,3 millioner). Jeg har faatt sett en del av New Zealand: Opp nord til Bay of Islands, soer til Wellington (altsaa mesteparten av Nordoeya). Skal til Soeroeya 24. september!
-Har moett massevis av merkverdige folk fra alle deler av den lille kloden vaar: Rare folk, pene folk, morsomme folk, smaaabsurde folk, koselige folk, men i all hovedsak flotte folk! Har faatt mange nye venner fra mange rare steder, deriblant New Zealand, Tyskland, Malaysia og Alta!

Norsken min har gaatt til helsike, baade rettskriving, ordforraad og uttale.
-Engelsken min har gaatt til helsike(!), ihvertfall rettskrivinga og det formelle spraaket. Til gjengjeld har jeg utvikla eget tekstespraak, plukka opp mange unyttige uttrykk, faatt rar uttale paa det meste og snakker omtrent tre ganger saa fort som det er fysisk mulig aa forstaa.
-Tysken min har blitt bedre. Fakta! Forstaa det den som kan...
-Jeg er rugbyfrelst! GO ALLBLACKS!!!
-Arbeidsvanene mine har gaatt til helsike. Joda, opplev skole fra et anna perspektiv, faa ny input i laeremaater, ta nye fag... Ehm... Gaa paa skole et helt aar mens du vet at resultatene faktisk ikke teller i det hele tatt, og at du ikke trenger aa ta de eksamen eller noe som helst hvis du ikke har lyst. Det maa jo vaere godt for arbeidsvanene! Tja, jeg er jo ihvertfall veldig avslappa =)
-Jeg har blitt ei notorisk pyse naar det gjelder vaer og klima. Hvis det er nede i 15 grader ute er det iskaldt, og man maa paa med vinterklaer. Maa alltid ha paraplyen i veska, for den er viktig hvis det begynner aa regne. Og dessuten gaar man helst ikke ut i det hele tatt naar det regner. Gleder meg virkelig til aa komme tilbake til Nordmoere i begynnelsen av januar...
-Tekonsumet mitt er oppe i minst to kopper per dag. Jeg foeler meg sjuk uten te.
-Jeg takler ikke mer enn et par dager uten kumara. Det skal jo bli interessant, for kumara finnes bare paa New Zealand! Kumara kumara kumarakumarakumara!!!
-Folk flest har sett meg som en ganske stille og sjenert person, for jeg har ikke prata skikkelig uten aa kjenne folka rundt meg. Naa gir jeg en blank f... og jabber i veg samme hva.

Jeg toer ikke si at jeg har funnet meg selv her nede, for det tror jeg rett og slett ikke lar seg gjoere. Men jeg kan aerlig og redelig si at jeg er naermere enn jeg har vaert noen gang foer!

Tuesday's Dead

If I make a mark in time, I can't say the mark is mine.
I'm only the underline of the Word.
Yes, I'm like him, just like you, I can't tell you what to do.
Like everybody else I'm searching thru what I've heard.

Whoa, Where do you go? When you don't want no one to know?
Who told tomorrow Tuesday's dead

Oh preacher won't you paint my dream, won't you show me where you've been
Show me what I haven't seen to ease my mind.
Cause I will learn to understand, if I have a helping hand.
I wouldn't make another demand all my life.

Whoa, Where do you go? When you don't want no one to know?
Who told tomorrow Tuesday's dead

What's my sex, what's my name, all in all it's all the same.
Everybody plays a different game, that is all.
Now, man may live, man may die searching for the question why.
But if he tries to rule the sky he must fall.

Whoa, Where do you go? When you don't want no one to know?
Who told tomorrow Tuesday's dead

Now every second on the nose, the humdrum of the city grows.
reaching out beyond the throes of our time.
We must try to shake it down. Do our best to break the ground.
Try to turn the world around one more time.
Yeah, we must try to shake it down do our best to break the ground
Try to turn the world around one more time

Whoa, Where do you go? When you don't want no one to know?
Who told tomorrow Tuesday's dead

Cat Stevens