Tea?

Hva mener en new zealander som bruker ordet "tea"? Har funnet ut at det finnes skremmende mange tolkninger her til lands...

Det er helt vanlig med en kopp te eller kaffe til frokosten. Mulig at det refereres til morning tea, som er maaltidet som inntas mellom frokost og lunsj og som oftest bestaar av lunsjmat i mindre porsjoner, eller bare frukt, men som oftest ikke noe slags drikke. Lunsj er vanlig i 1-2-tida, og man maa derfor ha morning tea for ikke aa sulte i hjel etter frokost. Lunsj bestaar av noenlunde samme type mat som til morning tea, bare i stoerre porsjoner, og ofte frukt i tillegg. Og ingen te. Noen timer seinere kommer man til afternoon tea, som er det maaltidet som inntas for at man ikke skal sulte ihjel mellom lunsj og middag. Det betyr at man gjerne spiser kjeks med ost eller litt frukt, men ikke begge deler, gjerne med en kopp te til, men ikke kaffe. Middag, som igjen konsumeres paa tidligkvelden, kalles gjerne tea. Men da drikker man vann, saft eller vin, aldri te. Et par timer etter middag tar man gjerne en kopp te, igjen ofte med kjeks til. Men dette maa for all del ikke forveksles med afternoon tea. Og dessuten kan det vaere kaffe i stedet. Eller bare kjeks.

Konklusjon: Tea kan bety mat, men ikke noedvendigvis, og med eller uten drikke, enten dette er te eller noe annet.

Forvirra naa?

Plolyfest!

Hva i all verden kan faa meg til aa staa opp en time tidligere enn vanlig paa en fredag? Joda, AFS hadde bestemt at alle uvekslingsstudentene i omraadet skulle moete opp paa polyfest og dele ut brosjyrer og ballonger til folk der! Polyfest er en festival der kulturgrupper fra high schools i Auckland opptrer paa utendoersscener og konkurrerer mot hverandre. Masse rare kostymer og folk som danser mer eller mindre autentiske danser, pluss masse rar mat for salg.

Busstur fra en ende av Auckland til en annen forloep noe saann som dette:

6.30: Staa opp. Frokost. Det regner kjempemasse.
7.05: Proeve aa kommunisere med noen som kanskje visste hvilken buss det var lurt aa ta.
7.25: Faa vertsfaren min til aa kjoere meg til den busstoppen jeg maa til for aa komme meg ut av byen.
7.35: Moeter to andre AFSere, like forvirra som meg, men den ene har - takk alle hoeyere makter - et kart.
7.40: Bussen skal gaa. Ingen buss.
7.55: Masse folk paa busstoppen. Buss kommer, vi satser paa at det er rett, siden alle andre gaar paa den.
8.25: Vi gaar av bussen da den stopper ved ei lite, forlatt busskur langs en veg. Vi venter paa neste buss, som skulle ha passert for 10 minutter sia.
8.35: Etter aa ha tatt bilder av busskuret gir vi opp ventinga og vandrer langs vegen.
8.45: Vi kommer til neste busskur og venter der. Vi leser kart og konstaterer igjen at vi egentlig ikke er helt sikre paa hvor vi er.
8.50: Det kommer en buss og vi gaar paa den. Vi gir opp aa lese kart, men foeler oss litt for dumme til aa spoerre noen hvor i huleste vi er.
9.05: Vi stopper i et lyskryss, jeg ser ut vinduet paa en kafe som reklamerer med "Special dinner self-serve: Smorgosbord"
9.15: Bussjoefoeren gauler bakover i bussen "Everybody going to the Polyfest, get off here and walk!" vi gaar av bussen og foelger etter de andre passasjerene.
9.25: Ankommer polyfest.

En stor del av dagen gaar med paa aa blaase opp ballonger og loepe etter uskyldige offer med brosjyrer de ikke vil ha. Vi nyter finvaeret, siden det plutselig er 25 grader og skyfri himmel. Saa var det bare aa komme seg hjem igjen...

2.30: Vi er ti stykker som vil hjem. Forlater polyfest og finner en busstopp.
2.45: Vi proever aa lese bussruter for aa finne en buss som gaar til Manukau City Centre, som vi vet skal vaere i naerheta en plass. Noen rare fyrer kommer forbi og begynner aa prate med oss. vi foelger etter dem til kjoepesenteret, og sparer dermed $2,50 og en ti-minutters busstur.
3.15: Vi ankommer kjoepesenteret, proever aa lese bussruter. Vi venter paa bussen, og han med kartet tar det fram og proever aa finne ut hvor vi egentlig er.
3.20: Fire jenter gaar lei av busstoppen og gaar for aa shoppe.
3.30: Bussen vaar skulle ha gaatt.
3.35: Vi finner ut hvor vi er paa kartet.
3.45: Endlig paa bussen, man det er bare fire av oss igjen, faaglarna vet hvor de to siste er blitt av.
4.40: Han med kartet gaar av bussen.
4.55: De to andre gaar av bussen. Jeg er alene.
5.00: Bussen skal ha naadd sentrum, som naa er en halvtime unna.
5.10: Jeg ser en kjent vulkan gjennom bussvinduet og hopper av paa naermeste busstopp. Gaar hjem i stedet for aa ta bussen til sentrum og saa en anna bus tilbake.
5.25: Endelig hjemme. Kjempesolbrent i ansiktet...

Round the Bays Race 2006

Soendag morgen var det opp halv aatte og sette seg paa bussen inn til sentrum, som var full av folk i shorts, joggesko og glorete reklame-t-skjorter. Grunn? Aarets Round the Bays Race, et av Aucklands merkeligste paafunn. For 24. aar paa rad moeter naermere 70 000 personer opp for aa fullfoere et 8,4 km langt loep langs kaikanten i sentrum. Noen loeper, andre gaar (definitivt min kategori), dytter barnevogner eller leier hundene sine.
Jeg maa innroemme at jeg var lettere i tvil om hva dagen skulle bringe da diverse saeringer begynte aa jogge rundt paa busstoppen mens jeg satt der i vanlig morgentaake og proevde aa huske hvilken dag det var. De aller fleste deltagerne tar heldigvis ikke konkurransen paa blodig alvor, saa jeg var ikke helt alene der...
Kom i maal med den ikke saa overraskende tiden 1:58:24! De raskeste loeperne greide det paa under en halvtime. Etterpaa var det grilling med de andre AFS-deltakerne.

40 HOUR FAMINE - overlevd!

Og det var det! 40 timer uten mat, og jeg lever ennaa! Begynte aa bli ganske saa desperat utover fredag kveld da alle andre skulle spise middag, men det gikk bra til slutt! Hvem skulle ha trodd at toast med margarin kunne smake saa utrolig godt? Maa i politisk korrekt stil uttrykke sympati med alle dem her i verden som ikke har nok mat til aa spise seg mett hver dag.

40 HOUR FAMINE - underveis

Naa er det ganske noeyaktig 21 timer siden jeg spiste sist. Begynner aa bli LITT sulten naa! Det er egentlig ikke saa ille aa vaere sulten i seg selv, det er all maten rundt meg som driver meg til vanvidd. En eller anna komite paa skolen bestemte seg for at dagen i dag var perfekt for aa grill poelser og selge dem! Kan ogsaa konstatere at en familie paa fem har sjokkerende mye mat rundt omkring i huset. Lever paa jus og barely sugar, noe som resulterer i at jeg veksler mellom a vaere kjempesur og sukkersjokk. Kjemiproeve var virkelig morsomt!

40 HOUR FAMINE - og MYGG

For en times tid siden slutta jeg aa spise. Skal ikke spise igjen foer utpaa loerdag formiddag. Grunn? Pengeinnsamling mot barnearbeid!
Jeg deltar i et stoetteprosjekt ved navn the 40 Hour Famine. Ungdommer rundt om i New Zealand skaffer seg sponsorer foer prosjektet, og alle pengene gaar til et veldedig formaal, i aar til organisasjoner som jobber mot barnearbeid! Selve prosjektet er kort sagt at deltagerne ikke spiser paa 40 timer. Vi faar (heldigvis) lov til aa drikke saa mye vann vi bare vil, samt jus og barly sugar for aa holde oss gaaende. Noen velger ogsaa aa gjoere andre ting, som ingen mobil og tv paa 14 dager og saant. Litt for pysete!
De som kjenner meg godt, vet at jeg blir litt av et strev etter kun faa timer uten mat, saa dette kan bli ganske saa interessant etter hvert! Bare tnaken paa aa overleve hel skoledag med kjemiproeve i morgen uten frokost gjoer meg skjelven! Skal proeve aa skrive noe her underveis, bare for moro skyld, kan bli interessant for meg selv aa lese ogsaa, naar jeg kommer meg ut av taake igjen...

Jeg har ogsaa opplevd naerkontakt med new zealandsk mygg for foerste gang i kveld! Ikke saa mye aa juble over, egentlig; tre minutter ute i hagen, og da jeg kom inn var det et titalls mygg fastsugd til leggene mine! Det kloedde saa jeg ble gal, og det var ganske mye myggskvisjing foer jeg var kvitt dem. Har talt opp og konstatert foelgende: 6 bitt paa hoeyre arm, 4 paa venstre, 11 paa hoeyre fot og et rekordsettende antall av 22 paa venstre fot. 43 bitt paa tre minutter er ikke saa verst! Kiwimyggen lengta vel etter litt bleikt, norsk blod...

Ny hobby?

Greit, naa har jeg endelig gaatt til anskaffelse av den bloggen alle har masa om. Og hva naa? Kommer jeg i det hele tatt til aa huske aa skrive innimellom? Bilder, kanskje? Skal gjoere et tappert forsoek paa aa holde live i ideen, selv i mangel av enkelte vitale bokstaver paa tastaturet og lite bruk av spraaket i dagliglivet. Ny hobby? Hvem vet...