South Island Trip - dag 7

Wanaka - Queenstown

Noen som begynner aa gaa lei av denne turen naa? Bare vent, flere dager igjen enda...

Loerdag 30. september fikk vi sove lenge - helt til 7. Herlig! Jeg koedder ikke, de tvang oss faktisk opp grytidlig hver eneste morgen. Nok en gang skofla vi i oss glovarm te, frokostblanding og hjelbrent toast, kasta eiendelene vaare ned i koffertene og hoppa paa bussen. Saa var vi paa veg i retning Queenstown - verdens ekstremsporthovedstad. Paa vegen dit stoppa vi foerst paa et sted der de solgte frukt og groennsaker og lagde is med fersk frukt i. Veldig populaert! Kan konstatere at kiwifrukt-is er utrolig godt, selv om det ser litt skummelt ut.

Utpaa formiddagen stoppa vi ved Kawaru Bridge, et av de mest populaere strikkhoppstedene med et fritt fall paa 43 m. Opplegget var digert, de dytta folk over kanten uten aa noele. Vi som ikke hoppa (ja, jeg vet jeg er ei gedigen pyse...) tok bilder av de stakkars tullingene. Gian hoppa i bar overkropp, med navn, flagg og hilsinger fra alle paa bussen tegna paa seg i med tusj. Silje var den eneste nordmannen som hoppa, godt hjulpet av "gjoer det for Norge!" fra sidelinja. Noen av hopperne imponerte oss noe utrolig, spesielt Poon (Thailand). Snille og anonyme lille Poon er absolutt ikke typen til aa hoppe i strikk, men gjorde det allikevel. De fleste hopperne valgte aa bryte vannflata, inkludert Kiki (Japan). Stakkars Kiki er veldig hoey og tynn som en stake. Han traff vannet med t-skjorta si paa, og kom opp uten den.
Kiki hopper i strikk, her etter aa ha vaert i vannet. Merk den svarte t-skjorta som flyter nedover elva...
Silje redder ansikt for den norske befolkning...
Vi stoppa for lunsj i Arrowtown, en bitteliten by like utafor Queenstown, og spiste paier. New zealandske paier er et eget kapittel, kommer muligens tilbake til det i en senere post. Paul kjoepte seg en cowboyhatt, som ble veldig populaer resten av turen!
Paul i Arrowtown, med ny hatt!
Da vi endelig kom fram til Queenstown, gikk vi ut av bussen nede i sentrum for aa ta gruppebilde. Jeg maa aerlig og redelig innroemme at Queenstown og omraadet rundt er det norskeste stedet jeg har sett i utlandet. Det er helt utrolig, bildene fra Queenstown kunne ha vaert tatt hvor som helst i Norge (hvis man ser bort fra at det som ser ut som en fjord egentlig er en innsjoe). De neste to nettene bodde vi paa et digert herbergeopplegg i utkanten av byen. Alle var drita lei av aa organisere rom, saa hele greia ble litt rotete. Jeg endte opp paa et 6-mannsrom sammen med Poon, Antje og ei jeg ikke husker navnet paa fra Tyskland, Karina (Argentina) og Sukti (eh.. Costa Rica, tror jeg).
Verken Gunnhild eller Jaana (Finland) hoppa, men du verden for et kult skilt!
Vi gjorde ikke saa veldig mye denne ettermiddagen, tok livet med ro og vandra ned i byen for aa melde oss paa kontoret til N-zone, firmaet som arrangerte fallskjermhopping. Vi var en haug jenter som skulle hoppe, og fikk beskjed om aa melde oss paa samme sted klokka 8 neste morgen, ifoert helt vanlige klaer og sko som ikke kom til aa falle av. Vi meldte oss ogsaa paa et anna kontor for rafting paa ettermiddagen. For en gangs skyld hadde vi ikke grillmat til middag, men maatte skaffe maten selv, enten ved aa kjoepe noe ute eller kjoepe ingredienser og kokkelere litt selv. Vi endte til slutt opp med thailandsk take-away. Noen soeramerikanske jenter greide nesten aa sette fyr paa kjoekkenet. Lurer fremdeles litt paa hvordan de presterte aa faa pastasausen til aa ta fyr...
Meg i Arrowtown