South Island Trip - dag 6

Fox Glacier - Wanaka

Herfra har jeg litt problemer med bildene mine, har ikke alle. (Kan foerstille meg at folk her puster rolig ut og smiler for seg selv.. Vet jeg skriver for mye!)De er paa laptopen til Paul, men han fikk problemer med brenneren naar han skulle kopiere til meg, saa noen dager av bildene mine mangler, samt best of-samlinga vi satte sammen av bildene til Moritz, Gun og noen faa andre. Har derimot alle bildene til Paul, saa det blir litt bilder allikevel. (Skrekk og gru...) Lake Muchisson med Mt Cook
Denne dagen sto vi tidlig opp som vanlig og troedde i oss litt toast og frokostblanding foer vi pakka koffertene og troedde dem inn i bussen. vi kjoerte rett til Lake Matheson for aa se det beroemte speilbildet av Mt Cook. Hele opplegget gir uttrykket "world famous in New Zealand" et nytt perspektiv. Mt Cook, eller Aoraki, er det hoeyeste fjellet i New Zealand, og det er for den sags skyld ogsaa et ganske pent fjell, mye penere enn Galdhoepiggen, for eksempel. Det var desverre ingen som hadde fortalt oss at det var Mt Cook vi saa, og det var litt synd, for vi lurte egentlig paa hva i huleste vi gjorde der. Fint aa ha sett Mt Cook, for da vi overnatta i det omraadet, var det saa overskya at vi ikke kunne se noe som helst. Videre dro for aa se paa Fox Glacier paa litt kortere avstand. Det er fra her bildene mine har forsvunnet. Fox Glacier, komplett med bakhodet til en japaner (Kiki)

Med jevne mellomrom hoerte man "still no reception!" fra en eller anna stakkar tenaaring i bussen. Vi satt med mobilene paa og sjekka stadig vekk signalet. Det er skummelt ikke aa ha kontakt med utenomverdenen (for oss Auckland), men det skumleste er at det faktisk bor noen stakkars sjeler i disse omraadene. Det hoerer ogsaa med til dagens hendelser at undertegnende presterte aa gaa ombord paa feil buss etter en fotostopp, noe lederne mobba meg for resten av turen. (Det var allikevel ikke saa ille som nesten aa gaa paa feil buss da nattbussen stoppa paa Kvam, holdt paa aa bytte fra nordgaaende til soergaaende..)

Utpaa ettermiddagen stoppa vi ved Puzzle World i Wanaka, et saerdels saert sted. Der var det massevis av utstillinger av optiske illusjoner, inkludert et rom der gulvet var kjempeskjevt og balansesansen ble kjempeforvirra. Ganske kult, stedet minte meg om storebroren min hjemme i Norge og et par av t-skjortene hans. Stedet hadde ogsaa en diger, utendoers labirynt. Den hadde to etasjer, med trapper og greier, og fire forskjellige taarn vi skulle finne foer vi fant vegen ut igjen. Jeg tradde inn i kaoset sammen med Paul og Leah (USA). Heldigvis hadde vi kjoept jus (=sukker) foer vi begynte, for ellers hadde vi sutra oerene av hverandre (noe Paul nesten presterte allikevel). Etter 38 minutter presterte vi endelig aa finne vegen ut, og stabla oss inn paa bussen igjen. Kan vel ogsaa nevne at jeg delte rom med Gunnhild, Poon (Thailand) og Antje (Tyskland), og at vi for en gangs skyld ikke hadde grillmat til middag, men derimot kylling. Med posepotetstappe og posesaus. Det var omtrent her jeg virkelig begynte aa faa bittelitt hjemlengsel til Auckland, og jeg ringte hjem og snakka med Josie, lillesoestera mi, for foerste gang paa ei uke.
Silje, Paul, Gunnhild, meg og Moritz
Kveldens underholdning var... drag-show! Vi ble delt opp i grupper, ca 4 jenter paa hver gutt, og skulle kle dem opp og sminke dem, for saa aa vise dem fram for hele forsamlinga. Jeg, Gunnhild, Giulia (Italia) og Sukti (Soeramerika en eller anna plassen...) ble tildelt Gian, en bitteliten fyr fra Chile. Etter en liten time med sminking, bh-stapping (stripete sokker) og hurtigkurs i "hvordan gaa som ei dame" var Gian klar for dommerne. Vi maatte gi opp aa barbere leggene hans, for han feiga ut etter aa ha sett blod for foerste gangen. Pyse... (Har her et utrolig godt bilde av Gian som sitter paa benken inne paa damedoen ifoert truse og haandkle mens Sukti gaar til angrep med barberhoevelen.) Alle deltakerne fikk stor applaus fra tilskuerne, og gjorde sitt aller beste i aa svare paa spoersmaalene dommerne stilte dem. (Paa "what is your favourite sexual pose?" hadde Gian overlegent det beste svaret: "come here, love, and I'll show you!") Tre deltagere skilte seg klart ut fra de andre ved at de faktisk saa ut som jenter: Moritz, Gian og Pietro (Italia). Etter en andre runde vant Pietro kaaringa, og med god grunn, for vi var faktisk i tvil om de hadde kledd ut ei jente. (Pietro har forresten kjaereste i Italia, bare saa det er sagt. Hun er soet, vi har sett bilde.) Enkelte andre, derimot, likna ikke paa noe i det hele tatt. Det var for eksempel ingen som tvilte paa maskuliniteta til Paul etter denne kvelden. Det skal visst litt mer til for aa faa en ekte Finnmarking til aa se feminin ut...

Har forresten ingen bilder fra denne kvelden, for de er paa laptopen til Paul. Hmmm, var det brenneren som ikke virka, sa du? ...

Teite bloggegreie som ikke gjoer som jeg vil! Gidder ikke aa laste opp bildene paa nytt, saa da faar det bare se dumt ut..