South Island Trip - dag 9

Queenstown - Mt Cook

Stod opp tiiidlig igjen, pakka sakene mine mens nesten alle andre fremdeles sov og vandra ned til byen for ikke aa komme for seint til raftinga. Vi hoppa paa bussen ut til raftingplassen, hvor vi fikk utdelt vaatdrakter i mer eller mindre passende stoerrelser. Plutselig fikk vi et problem: Vi hadde ingen voksne med oss, og man maa visstnok ha underskrift fra foresatte hvis man er under 18. Vi endte til slutt opp med at Gunnhild, som hadde fylt 18 noen maaneder tidligere, ble ansvarshavende for alle oss andre.
Breonna (Malaysia) ved Mt Cook
Vi satte oss igjen paa en buss, denne gangen en mellomstor buss med tilhenger med gummibaater paa, som skulle ta oss med oppover elva. Bussturen var sannsynligvis det skumleste med hele opplevelsen. Vegen vi kjoerte paa var ifoelge en av lederne, som prata til oss hele vegen ut, en av bare to veger i New Zealand hvor leiebiler ikke er forsikra. Det var lett aa forstaa hvorfor. Deler av vegen var saann omtrent 140 aar gammel, bygd av gruvearbeidere som skulle inn og grave gull, hovedsaklig av steiner og hesteskit. Andre deler av vegen var av andre aldre - noen deler bare 2 uker gamle, disse var bygd opp igjen da den orginale delen raste ut. Tenk Donald-tegnefilm med Donald som kjoerer den lille, roede bilen sin paa en liten kant utapaa ei fjellside, stadig vekk med ett eller to hjul utafor kanten. Dette var slik, bortsett fra at vi var 30 vettskremte turister i vaatdrakt, stappa inn i en buss med tilhenger. Dessuten var sjaafoeren ei dame, med hoeye haeler. Og Donald har som oftest gjerde. Det hadde ikke vi. I tillegg ble vi informert om slike hyggelige ting som at "omtrent 150 meter ned til hoeyre ser dere et rusta bussvrak" og "i denne svingen kommer vi til aa ha et av hjula utafor kanten saa baatene ikke skraper mot fjellet". Glad jeg ikke har hoeydeskrekk...
Kiki og Moritz
Raftinga var faktisk ikke saa skummel. Kanskje det har noe aa gjoere med at jeg alltid foeler meg ganske trygg ombord i baater. Etter diverse sikkerhetsbriefinger som "naar du faller ut, ikke svoem saann, for da setter du fast foettene og drukner", hoppet vi i vannet. Hele turen nedover elva varte vel omtrent 1,5 t, men det foeltes ikke lenge. Mesteparten av elva var veldig rolig, med noen smaa strykaktige greier innimellom, og det var jo ganske morsomt. Vi hadde god tid til aa se paa omgivelsene, og fikk sett mye stein, rare planter og en god del sauer. Det er sauer overalt der nede. Mot slutten av ruta vaar skulle vi gjennom en 170 m lang tunell som var saa lav at bare to personer kunne padle, og resten av oss maatte dukke ned i bunnen av baaten for ikke aa skalle oppi. Med den fine klaustrofobien min var ikke dette den fineste delen av turen, men vi kom ut paa andre sida uten noe slags panikkanfall, og jeg er ganske stolt over meg selv, for det var moerkt og trangt og ekkelt der inne. Men nok om det.
Gunnhild med iPoden sin
Vi fikk ta en etterlengta dusj og fikk noe og spise og en kopp te, og saa kjoerte bussen oss ned til Queenstown igjen. Vi loep innom den fancy genserbutikken for aa hente hettegenserne vaare, og hele busslasta med AFSere kjoerte videre. Jeg satt og prata med Breonna (Malaysia) i 3 timer, saa naa har hun lyst til Norge og jeg til Malaysia. =) Vi kjoerte noen timer den ettermiddagen, til vi kom fram til Mt Cook, der vi skulle vaere over natta. For en gangs skyld hadde vi ikke grillmat til middag, men derimot noe som involverte store mengder potetstappe og frosne groennsaker. Kvelden ble ellers tilbrakt i relativt fri flyt inne paa fellerommet vaart, med kortspill, hoeytlesning av barneboeker (Silje begynte, men en god del av oss andre slengte oss med) og diverse andre typer tidsfordriv. Jeg og Gunnhild hadde en stor episode med en brusautomat som foerst tok flere forskjellige mynter, men saa ikke ville ha flere, spytta ut alt igjen i gamle 10 cent-mynter (10 cent=ca 40 oere. New Zealand holder paa aa bytte mynter, og de fleste har ikke gamle mynter lenger) og til slutt bare ville ta imot gamle 10 cent-mynter. Etter omtrent 25 minutter hadde vi greid aa oppdrive 38 gamle 10 cent-mynter, og Gunnhild fikk den etterlengtede colaen sin.
Hvem var det som var finnmarking, sa du?
Utpaa kvelden kom plutselig en av lederne og henta alle guttene, uten aa fortelle oss hvorfor, og vi fikk forbud mot aa foelge etter dem. Etter en liten time kom de tilbake - og framfoerte hakaen de hadde oevd paa! 8 AFS-gutter som framfoerer hakaen er serioest noe av det kuleste jeg har sett! De fikk stor applaus fra oss jentene, og ble saaklart filma av alle som hadde kamaeraene sine der. Har saa langt bare en av videoene, skal kanskje proeve aa faa den opp paa bloggen en gang, men jeg sliter litt med en mac...
Antje (Tyskland) og Poon (Thailand)
Jeg som gjemmer meg bak en busk...