søndag, september 24, 2006

..og mer pakking..

Nesten ferdig naa! Bare et par timer til jeg drar til flyplassen, og jeg har faatt plass til saa godt som alt i bagen! Naa maa jeg bare finne en eller anna maate aa kjenne igjen en svart trillebag og en svart sovepose som kommer av flyet...

Dessuten har det pluteslig blitt sommer her nede, med 18-19 grader og sol fra skyfri himmel. Undertegnende sitter foran pcen ifoert sommerskjoert og singlet og nyter de aapne vinduene og doerene i huset. New zealandske hus aapnes om sommeren - inne og ute er bare forskjellig gulvkvalitet, hagen er et ekstra rom. Naa skal jeg reise soerover til kaldere stroek, og maa pakke varme vinterklaer, det er nesten litt synd.

Naa blir det 14-dagers bloggtoerke fra min side. Naar jeg kommer tilbake blir det mange fine bilder og utallige bortforklaringer om hvorfor jeg ikke hoppa i strikk..

lørdag, september 23, 2006

Pakking

I morgen kveld setter jeg med paa flyet til Christchurch paa Soerosya av New Zealand for aa delta paa 10-dagers busstur sammen med en haug andre AFSere. Gleder meg sjukt! Har aldri vaert paa Soerosya foer, bare sett en liten kan gjennom flyvinduet da jeg dro til Wellington, som ligger paa soerspissen av Nordoeya. Etter bussturen skal jeg vaere to ekstra netter i Christchurch sammen med en anna nordmann, vi skal bo i en anna vertsfamilie der nede.

Egentlig gruer jeg meg litt ogsaa. Nesten to uker uten tilnaerma ubegrensa internettilgang. Nesten to uker uten skikkelig fast grunn under foettene. Nesten to uker uten familien min! Jeg har ikke vaert borte fra familien min mer enn 5 dager i strekk siden jeg kom hit i februar, nesten 8 maaneder siden. Det har aldri gaatt saa lenge uten at jeg har sett vertsforeldrene mine. Det lengste var torsdag-tirsdag da jeg var i Wellington, og da hadde jeg serioest hjemlengsel mot slutten!

Saa naa har jeg begynt aa pakke. "One medium-sized bag and a sleeping bag". Jau, raevva! Dette er nok en ting som er typisk New Zealand: Ta med seg sovepose, laken, bestikk, kopp, fat og dessertbolle, sjampo, saape og haandklaer for to uker naar man skal paa tur. Og kjoekkenhaandklaer, saaklart. Hallo? Jeg skal paa fly med dette her? Joda, alt skal vaere med. Sist maatte jeg ta med egen pute ogsaa. Heldigvis kan vi visst vaske klaer paa turen, det hjelper litt baade paa baggasjevekta og etter hvert ogsaa paa luktnivaaet inne i bussen...

mandag, september 18, 2006

Brunost med komplikasjoner

Loerdag kveld skulle jeg ta bussen ut til Manukau for aa besoeke Paul (Alta) og Finn (Faeroeyene), og bestemte meg (idiot!) for aa ta bussen. Jeg har laert en viktig ting av denne opplevelsen: Ikke ta buss alene i moerket paa en loerdagskveld til et sted du aldri har vaert hvis du bor i storby. Det er faktisk ikke en god ide.

Bussen skulle ta en god time (ja, det er en stor by) fra Britomart (transportsentralen i sentrum). Bussen min het 51f, tror jeg, og maa for all del ikke forveksles med 51, 51b, 52 eller 53f. (Noen som faar assosiasjoner til Lisa Simpsons som skal ta bussen til museet ?) Dessuten gaar den fra busskur d12 ved hovedbusstasjonen, som har guloransje lister, ikke nabobusskuret, som har gule lister, for de bussene gaar et helt annet sted. Turen involverte baade bussbytte langt borti huttiheita (det var morekt og alt jeg kunne se var vegen og et busskur med knuste ruter) og en bussjaafoer som foerst etter 73 minutter kom paa aa fortelle meg at "I ain't driving down to the beach on the weekend, honey, you gonna have to walk from here!". Jeg gikk ned til stranda, stilte meg under et gatelys og sente melding "staar utafor cafe la mama, hent meg naa!". Det funka.

Resten av kvelden ble tilbragt med hokey pokey-is, bilder fra Norge og lettere spraakforvirring. (Faeroeysk er kult!) Vertsmora til Paul kom i skade for aa nevne at de hadde en bruonst i kjoeleskapet. Brunost er en av de tingene jeg har savna mest med Norge, og jeg var var overlykkelig! Soendag morgen sto vi opp 7 (ja, jeg sto opp 7 paa helg) og spiste nystekte vafler med brunost paa.

Konklusjon: Bussturen var verdt det, for jeg fikk brunost!

søndag, september 17, 2006

AFSere i dyrehagen

fredag, september 15, 2006

Endelig er eksamen over...

.. eller nesten. Ei hel uke i 3. termin var satt av til "school exams", noe liksomeksamenaktig, litt i retning tentamen. De ekte eksamenene, "externals" eller NZQA, finner sted etter at skolen har slutta, i maanedsskiftet november/desember. Disse teller for hele karakteren, for det er ikke standpunktkarakterer her. Siden det eneste jeg faar ut av aa ta disse eksamenene er et papir som forteller meg at jeg har bestaatt dem (som jeg videre ikke kan bruke til noe som helst, tror ikke det egner seg som dopapir heller), velger jeg heller noen uker ferie (og forhaapentligvis finvaer). Resultatene fra skoleeksamen teller ikke for noe som helst. (Bortsett fra hvis man ikke kan moete opp til externalen, for da faar man karakteren fra skoleeksamen istedet.)

Vurderingssytemet (NCEA) er basert paa "credits", noen slags poeng, som man kan oppnaa paa nivaa 1, 2 og 3 i aar 11, 12 og 13. Alle fagene er inndelt i emner ("papers"), og i hvert emne kan man oppnaa et visst antall credits, for eksempel 3 eller 5. Karakterene her er bare "not achieved"(altsaa stryk), "achieved", "achieved wtih merit" og "achieved with exellence". Man maa ha 50% for achieved, og hvis man staar i et emne faar man alle poengene, samme hva karakteren er. For aa oppnaa NCEA level 3 certificate (aar 13) maa man ha minst 80 credits (hjelper ikke hvor mange fler man har), og universitetene ser bare paa resultatet paa de 80 hoeyeste. (Man kan altsaa gjoere det raevva i ett fag uten at det gjoer noe!)

Eksamen er ganske forskjellig, for aa si det saann. Jeg foretrekker absolutt det norske systemet (men det er nok bare meg) med 5-timers skriftligeksamen og i andre tilfeller muntligeksamen. Her er det bare skriftlig, i alle fag, og eksamen varer i tre timer. Man faar ikke ta med mat eller drikke inn (nordmann + 17 grader - vann i tre timer = ikke bra), man maa ta med skrivesaker i en gjennomsiktig plastpose, man maa sitte hele tida ut, og det er ingen dopauser. Samme hvor mange papers man bestemmer seg for aa svare paa i hvert fag, maa man sitte der i 3 timer.

Musikk var greit, ett harmoniemne og en "compare and contrast"-stil. Kjemi og matte var greit, 3 emner paa hver og ganske passende mengde tid. Tysk var ..tja, resultatet reflekterer arbeidsinnsatsen, men jeg fikk lira av meg en stil om ekteskapets rolle i det moderne samfunnet. Lyttedelen hadde vaert ganske mye enklere hvis det ikke hadde vaert en dust med borremaskin i naborommet. Engelsk var forferdelig. Hater faget i utgangspunktet, de fleste velger det bort sisteaaret, og en god del av de som tar det stryker allikevel. Det er visstnok forventa at vi i loepet av 3 timer skal lire av oss 3 stiler (i streng stilform og med massevis av sitater) og svare paa et emne med "unfamiliar texts". Jeg presterte aa gjoere unna to stiler og halve tolkningsoppgaven, og det var mer enn de fleste i klassen min. Jeg stroeyk i den ene stilen (ikke nok sitater), men klarte saavidt aa staa i stilen om Hamlet og den halvferdige tolkninga.

Ganske interessant opplevelse, men jeg er utrolig glad for at den er over. Mens resten av skolen stresser i veg mot de ekte eksamenene, vandrer jeg paa latskapens landeveg. Og trives utrolig godt med det!

fredag, september 08, 2006

Morsomme skilt


torsdag, september 07, 2006

PCen har talt: Jeg er en nerd

Your Geek Profile:

Academic Geekiness: Highest
General Geekiness: High
Movie Geekiness: High
SciFi Geekiness: Moderate
Fashion Geekiness: Low
Gamer Geekiness: Low
Geekiness in Love: Low
Internet Geekiness: Low
Music Geekiness: None


Mulig at visse ting maa forklares her: Grunnen til at jeg ikke skaara hoeyere paa internett var ar de spurte om ting som er relevant for de som har vaert i live litt mer enn 17 aar. Og grunnen til at jeg ikke fikk noe som helst paa musikk var rett og slett at testen ikke var tilpassa saa saere folk som meg, spoersmaalene var alt for moderate. Bortsett fra det, derimot: Stating the obvious...

Nok en alle hadde forventa?

You Are Lisa Simpson

A total child prodigy and super genius, you have the mind for world domination.

But you prefer world peace, Buddhism, and tofu dogs.

You will be remembered for: all your academic accomplishments

Your life philosophy: "I refuse to believe that everybody refuses to believe the truth"

Og sist, men ikke minst:
You Should Learn Swedish

Fantastisk! You're laid back about learning a language - and about life in general.
Peaceful, beautiful Sweden is ideal for you... And you won't even have to speak perfect Swedish to get around!

søndag, september 03, 2006

Noen har eksamen 9 i morra tidlig...

...og har begynt aa lese paa musikknotatene vi fikk utdelt i foerste termin. Her kommer et utdrag fra Phillip Normans biografi om den new zealandske komponisten Douglas Lilburn, som faktisk skrev bra musikk (tro det eller ei):

A particular characteristic of Lilburn's harmonisation is the clear distinction made between his bass lines and his upper harmony. His bass lines move freely underneath, and often in contrary motion to, his upper lines, which frequently show evidence of parallelism. Lilburn overlaps changes of chord between the upper lines, the bass line and the melody. This particularly happens at cadence points, producing moments of bitonal tension before the cadential is finally resolved. In his orchestral music this tends to confirm that he did much of his scetching of musical ideas at the piano, for these two independent harmonic lines invariably correspond to the split between the left and right hands at the piano. It also gives rise to a most characteristic facet of Lilburn's harmony: that of the triad stated above a bass note not part of that triad.

...zzzzzzz...
Det der var omtrent 1/6 side. Hvordan i huleste er det mulig aa skrive ei hel bok i den stilen der? Verste med dette er at musikken baade hoeres bra ut og faktisk er ganske interessant, saa lenge man ikke leser dette! Herregud, det er slike boeker som gir klassisk musikk daarlig rykte...

lørdag, september 02, 2006

.....

The best and most beautiful things in the world cannot be seen or even touched. They must be felt with the heart.

Helen Keller

fredag, september 01, 2006

Naar jeg foerst finner saere ting paa nettet...

Armour Of God pysjamas..

Smaa barn, store gleder...

Man kan finne mye rart paa nettet, som for eksempel sketchswap, der man kan tegne noe tull med musepekeren og bytte til seg noe noen andre har tegna tidligere... Hehe..

Ikke spis komposterbare engangstallerkener!

Jeg har en lillebror. Han er rundt 8 aar gammel og lukter rart. Han liker aa spise ting. Lillebroren min heter Ernie, Ernest naar han gjoer noe galt (som egentlig er ganske ofte), og "the wicked monster" til daglig.

Ernie kan beskrives som noksaa opproersk mot autoritetene. Han ber her i huset, og derfor er huset hans. De fleste hunder laerer etter hvert aa oppfoere seg, men Ernie kan plutselig en dag bestemme seg for at naa vil han ikke gjoere slik lenger, og da er det ikke lett aa vaere menneske her i huset. Det er ikke saa utrolig fristende aa gaa tur med en hund som gjemmer seg under kjoekkenbordet hver gang man naermer seg boetta med leiebaandet i. Han har en forkjaerlighet for kosebamser, og hvis han faar tak i en, graver han den ned i hagen.
That hairy thing with spots
Det mest irriterende med Ernie er at han spiser ting. Hva som helst. All mat i huset maa enten befinne seg i eller paa toppen av kjoeleskapet, saa han ikke faar tak i den. Skapdoera inn til soeppelboetta maa holdes lukka med et haarstrikk, ellers spiser han soeppel. Hvis man ikke passer paa, spiser han ting som ligger paa kjoekkenbenken. Bare siste uka har et furktbroed og ei salamipeolse moett sin skjebne. Han foretrekker saaklart matpakker fra kjoekkenbordet, saerlig naar man har daarlig tid.

Vertsmora mi kjoepte noen komposterbare enganstallerkener av potetsivelse, og disse ble saaklart ikke liggende lenge i komposten med en kjeft med svarte flekker loes i hagen... Vi fant ihvertfall fort ut at man ikke boer spise engangstallerkener av potetstivelse, for det gir diare. Dere er herved advart..