fredag, september 01, 2006

Ikke spis komposterbare engangstallerkener!

Jeg har en lillebror. Han er rundt 8 aar gammel og lukter rart. Han liker aa spise ting. Lillebroren min heter Ernie, Ernest naar han gjoer noe galt (som egentlig er ganske ofte), og "the wicked monster" til daglig.

Ernie kan beskrives som noksaa opproersk mot autoritetene. Han ber her i huset, og derfor er huset hans. De fleste hunder laerer etter hvert aa oppfoere seg, men Ernie kan plutselig en dag bestemme seg for at naa vil han ikke gjoere slik lenger, og da er det ikke lett aa vaere menneske her i huset. Det er ikke saa utrolig fristende aa gaa tur med en hund som gjemmer seg under kjoekkenbordet hver gang man naermer seg boetta med leiebaandet i. Han har en forkjaerlighet for kosebamser, og hvis han faar tak i en, graver han den ned i hagen.
That hairy thing with spots
Det mest irriterende med Ernie er at han spiser ting. Hva som helst. All mat i huset maa enten befinne seg i eller paa toppen av kjoeleskapet, saa han ikke faar tak i den. Skapdoera inn til soeppelboetta maa holdes lukka med et haarstrikk, ellers spiser han soeppel. Hvis man ikke passer paa, spiser han ting som ligger paa kjoekkenbenken. Bare siste uka har et furktbroed og ei salamipeolse moett sin skjebne. Han foretrekker saaklart matpakker fra kjoekkenbordet, saerlig naar man har daarlig tid.

Vertsmora mi kjoepte noen komposterbare enganstallerkener av potetsivelse, og disse ble saaklart ikke liggende lenge i komposten med en kjeft med svarte flekker loes i hagen... Vi fant ihvertfall fort ut at man ikke boer spise engangstallerkener av potetstivelse, for det gir diare. Dere er herved advart..