5 uker og 1 dag igjen i New Zealand...

...og det skremmer vettet av meg. Proever aa ikke tenke paa det, men ender (som vanlig) opp med aa tenke alt for mye. Skal proeve aa unngaa ei lengre utgreiing om hjemreise-filosofi her og naa, for det er alt for mye anna som maa gjoeres.

Jeg har ikke skrevet i bloggen paa leeeenge, og det er haugevis av grunner til det; har rett og slett ikke hatt mye tid, mye rart har skjedd (som egentlig ogsaa er en god grunn til faktisk aa skrive), har vaert bortreist siste uka, og dessuten var pcen doeden naer ei ukes tid foer det. Naa lever den i beste velgaaende igjen, men vifta var oedelagt, saa den ble overoppheta og skrudde seg av saa fort man gjorde noe paa den. Teite greie... Vi hadde en laptop foer, men Dad fikk den stjaalet fra seg da han var i Canada med jobben. Verste delen var vel at passet hans laa i pc-veska, saa han maatte tilbringe en hel dag paa diverse ambassader for aa faa skaffa seg noedpass. Men nok om det. Litt komplisert, hele greia. Naa har vi plutselig en stasjonaerpc og to laptoper i huset, samt internett gjennom kabel og traadloest (Dad har lekt seg med aa faa laptopen paa kjoekkenet til aa spille musikk paa stereoen til tv-en paa stua uten aa varsle oss foerst).

Jeg er fredig paa skolen, tjo-bing! =) Ganske glad for at det endelig er overstaatt, selv om det var litt synd aa maatte slutte naa. Jeg har slitt litt med skolen min gjennom aaret, men fra 4.-termin begynte jeg aa faa skikkelige venner og hadde det tilnaerma flott hele tida. Var altsaa litt dumt aa slutte naar jeg endlig begynte aa like opplegget. Siste skoledag var ganske interessant. Alle vi i year 13 (eller 7th form, som det heter etter det gamle systemet og alle fortsatt sier. Er som med det norske systemet med at ordet "klasse" ikke eksisterer lenger.)
skulle opptre i forskjellige danser i assembly (samling av alle [absolutt alle 2000] elevene ved skolen i aulaen for aa gi beskjeder og priser og forskjellig, forgaar 4 dager i uka. Hvorfor i huleste skrev jeg ikke det her mens jeg faktisk gikk paa skolen?). Selv om assembly begynner 8.35, maatte vi vaere paa skolen 6.45 for aa gaa gjennom hele opplegget (ja, om morran...). Tja, jeg kan vel egentlig si at alle overlevde senasen (saa vidt jeg vet?), og at det var ganske rart aa sole seg i hagen etterpaa og vite at dette var siste gang. Et par timer seinere kom lillesoestera mi, Josie, hjem sammen med 17 venninner, for de skule visst spise lunsj i hagen vaar. Jeg presterte aa halvveis invitere meg selv hjem til ei fra skolen som har svoemmebasseng i hagen. Vi hadde en kjempefin ettermiddag i varmen, jeg greide til og med aa sovne i sola. 15. november, liksom...

Siden mandag morgen har jeg vaert paa busstur rundt paa Nordoeya sammen med Gunnhild, felles AFSer. Vi overnatta to netter i Taupo, to netter i Napier, og til slutt ei natt i Whakatane. (De som ikke skjoenner hva jeg snakker om (som egentlig er de fleste, tror jeg); les kart!) Skal ikke si saa mye naa, for jeg er troett, men vi hadde en flott tur. Dessuten fikk vi tatt igjen for det daarlige vaeret i Queenstown, og hoppa i fallskjerm. Jeg gjentar: Jeg har hoppa i fallskjerm. Opplevelsen kan knapt beskrives, men det naermeste jeg kommer er rett og slett awesome. (Mener fremdeles at norsk trenger en skikkelig oversettelse av det ordet.) Aa vaere i flyet var helt uvirkelig, og da instruktoeren (tandemhopp, ja) dytta oss ut av flyet i 15 00 fots hoeyde, klarte jeg bare aa tenke "herregud, jeg kommer faktisk til aa doe". Etter et par sekunder med den tanken i hodet gikk det over til "hmm, det kommer visst til aa ta ei stund foer jeg doer, saa jeg kan liksaagodt nyte den helt utrolige utsikta imens..." 60 sekunder fritt fall, etterpaa nesten 5 minutter med sveving nedover i litt mer human fart. Det der var noe av det toeffeste jeg noen gang har opplevd, rett og slett. Her foelger altsaa to bilder av meg paa veg ned: